Jurbetennelse er jo noe man alltid er obs på når man har kull. Man kjenner over tispens jur flere ganger om dagen, passer på at alle jurene blir skikkelig tømt, og kjenner man harde eller knudrete klumper i juret, prøver man å tømme det snarest.
Tirsdag 1. mai var Holly sitt vanlige jeg. Hun lekte ute med ungene, stelte valpene sine, og jeg sjekket jurene stadig. Senest halv åtte på kvelden før jeg skulle av gårde en tur.
Da jeg kom hjem igjen lå Holly rett ut, spydde når jeg kom med kveldsmaten og jeg måtte stable henne på bena og støtte henne ut så hun fikk spydd seg ferdig.
Første tanken min var at hun hadde spist noe hun ikke tålte - vi hadde jo vært ute hele dagen og hun spiser ALT nå for tiden - skikkelig glupsk.
Jeg tok ikke tempen på henne av den grunn - men det skulle jeg jo så absolutt gjort! Bitter lærdom.
Den natta var jeg oppe hver time til hver andre time for å se til henne. Jeg syntes jeg så bedring, og mot morgenen klarte hun å gå stødig.
Første tanken min var kalkmangel, men hun klarte å gå og viste ingen tegn til ustøe ben - kun sliten og ville ikke gå.
Hun ville jo naturlig nok ikke inn til valpene sine den morgenen, og jeg begynte å sjekke over jurene - som nå var ganske fulle siden hun ikke hadde ammet hele natta.
Jeg merket meg at det bakerste juret var ganske fullt i forhold til resten, og begynte å fatte mistanke om jurbettenelse.
Ringte veterinærvakta, og ble enige med veterinæren å komme ned når jeg hadde gjort unna morgenstellet.
Da vi kom ned, kom vi heldigvis rett inn. Veterinæren kikket på det og gav Holly straks antibiotika, samt at vi fikk med tabletter for 7 dager hjem.
Jeg hadde ikke mye lyst til å dra på jobb den dagen, men mannen var jo hjemme og skulle følge med på henne og melke litt på juret med jevne mellomrom.
Han prøvde og å få henne til å amme valpene, men hun bare knurret på dem.
Da jeg kom hjem fra jobb syntes jeg holly virket langt bedre, men hun ville ikke gi valpene melk. Jeg ringte til Helle Høie - kennel Spotnik, og fikk gode råd.
Etter råd fra henne kjørte jeg til naboen og hentet kalvegodt - valpene var litt for små til å slutte med melk, og det kunne jo hende Holly etter kort tid ville gi de melk igjen. Kalvegodt skal og være det som er mildest mot valpemager i forhold til diare. Geitemelk skal være nærmest hundemelk, men er jo ikke like lett å få tak i.
Torsdag så vi stor bedring på Holly. Hun begynte å gi valpene melk igjen, og det virket som dette gikk rette veien.
Torsdag kveld fikk jeg ikke melket noe ut av juret, syntes dette var rart, men reflekterte ikke så mye over det.
Da jeg kom hjem fra jobb på fredag, la jeg med en gang merke til at juret til Holly brått var blitt fyllt, hardt og blått - det så nærmest sprengt ut.
Jeg ringte veterinærvakta og hun fryktet straks koldbrann. Hun skulle ta en prat med kollegaen sin mens jeg tok tempen på Holly og stelte valper.
Holly hadde ikke feber.
Etter ny samtale med veterinær fikk jeg opplyst at HVIS det var gått koldbrann i juret, ville kroppen støte det vekk av seg selv og det ville falle av.
Avtalte allikevel å komme ned lørdag morgen når klinikken var åpen.
Holly har fortsatt ikke noe problem med å gi valpene mat.
Lørdag morgen ser juret enda mer sprengt ut - det er nesten synd jeg ikke har noe bilde, for det er så stort at det er i veien for bakbenet, og hun har problemer med å gå.
Jeg synes så synd på henne, og tenker at om det er koldbrann, så synes jeg faktisk det værste er at juret skal hefte bevegelsen hennes helt til det er av av seg selv.
Hos veterinær får hun dop med en gang for juret må tømmes for væske.
På venterommet sprekker juret, og det siver ut mengder med guffe. Da Holly endelig har sovnet og vi tar henne inn, begynner veterinær å få ut restene.
Da kommer hele melkekjertelen - skikkelig infisert.
Holly får oppvåkning, og vi prøver å bandasjere såret på best mulig måte. Det renner fortsatt mye væske.
Veterinæren er fortsatt ikke helt sikker på om det har gått koldbrann i juret, så vi må bare ta tiden til hjelp og se om såret begynner å gro. Om det har gått koldbrann, vil kroppen støte fra seg resten av juret.
Holly blir satt på forlenget antibiotika kur - til sammen 21 dager. samt at hun får noe smertestillende.
Vel hjemme prøver jeg å bandasjere Holly etter kunstens regler, men både hun og valpene river det opp. All heder til Holly - hun fortsetter å gi valpene melk!
På kvelden lørdag, gir jeg opp bandasjering. Det får bare gå som det går.
Juret ser nå slik ut:
I dag har juret trekt seg en del sammen, og ser ut til å tørke opp.
Valpene er litt for tøffe med såret, og river det opp en del. Etter samtale med veterinæren i dag, rådet hun meg til å venne valpene av melk. Hvordan nå enn det skal gå - ja vi prøver i hvert fall.
Nå krysses fingre for at dette gror, og at vi slipper mer enn dette. Vet om de det har gått værre med. Men det er jo kroppens forsvar - man klarer seg uten et jur.
Det jeg har lært av dette er at jeg skulle ringt veterinæren den kvelden hun spydde. Hadde vi fått henne på antibiotika med en gang, kunne det hende det hadde gått raskere over - slikt kan man selvsagt ikke vite. Men dra til veterinær med en gang ved første mistanke!
IM
1 kommentar:
Det har vært en krevende opplevelse for dere, stakkar både hund og eier! Krysser fingre for at hun skal slippe å ha mer vondt og at valpene finner seg til rette med mat og det hele!!
Legg inn en kommentar